Hør og se! Hva blir det?

Et tegner og fortellerverksted med formål å stimulere til kreativitet og skaperglede.

Ideen ble skapt ut fra et ønske om å kombinere to uttrykk som tegning og fortelling i arbeidet med barn og oppmuntre fantasien og fortellergleden med utgangspunkt i myten og eventyret.
Metoden vi bruker, med lek og samspill mellom oss og barnegruppen er utviklet for å inspirere barna til billeddannelse, karaktertegning, og situasjonsbeskrivelse i forhold til to uttrykk, tegning og fortelling

Prosjektbeskrivelse: Prosjektet er beregnet på 5. og 4.trinn. Det tar to skoletimer og er delt opp i fire bolker.

1.Vi starter med at fortelleren forteller et eventyr, det kan være et norsk folkeeventyr eller eventyr fra andre deler av verden.

2.Deretter improviserer tegneren fram en karakter i eventyret i samspill med barna og fortelleren. Tegneren bruker kull og kan foreta raske forandringer i forhold til elevenes innspill og egne innfall.
Eleven foreslår attributter (klær, frisyre etc) og indre og ytre egenskaper (tykk/tynn, sur/blid etc)
Diskusjonen omkring figurfremstillingen konkretiserer problemstillinger i forhold til proporsjoner og anatomi
Eleven synes det er spennende å se en figur vokse fram fra et hvitt papir, seansen er
underholdende og samtidig lærer de mye om å tegne uten å bli belært.

Fortelleren og tegneren samarbeider ved at fortelleren organiserer elevenes innspill og hun aktiviserer hele gruppa, foreksempel ved håndsopprekning og spørsmål om mannen utseende og uttrykk. Tegneren appellerer om elevenes hjelp: hvordan kan jeg uttrykke det? "Hva er forskjell på sur og sint for eksempel.

3. Så skal elevene tegne sin versjon av figuren (Hittil har vi tolket "Mannen som skulle stelle hjemme")
Da er de ivrige etter å slippe til. De arbeider individuelt, ca 15 min.

4. Deretter leder fortelleren en improvisasjon der elevene dikter et nytt eventyr basert på det gamle. En bifigur fra det gamle eventyret gjøres til hovedperson og handlingen legges til elevenes lokalmiljø og samtid.

5. Til slutt tegner elevene karakterer og eller situasjoner fra sin egen fortelling.

Verkstedet avsluttes ved at fortelleren leser opp elevenes historie og at barna stiller seg i ring og viser fram tegningene sine.

Formål: Målet vårt er å gi barna en morsom opplevelse og en følelse av mestring innen rammer som er trygge og samtidig utfordrer dem til deltakelse.

Barn i ti elleve års alderen slutter gjerne å tegne. De stivner i et skjema og holder fast på den oppfatningen at "jeg kan ikke tegne".
Vi ønsker å bekjempe prestasjonsangsten, oppmuntre til lekelyst og stimulere elevene til å uttrykke seg.
Tegneren tegner foran elevene for å ufarliggjøre det å tegne. Samtidig erfarer de hvordan for eksempel proporsjoner påvirker tegningen, at helheten kommer før detaljene, om anatomi, karakteristikk etc. Dette blir ikke sagt, men vist som en naturlig del av tegneprosessen.
Målet er ikke at elevene skal lage pene tegninger, men om de ikke utvikler seg på dette området, vil de miste et viktig instrument for å lære og å uttrykke seg.

Ti elleve åringer har barnet i seg samtidig som de er i en overgangsfase til det å bli ungdom. Dette med identitet blir viktig. Vårt prosjekt vil blant annet fokusere på forholdet til forbilder, ved å ta utgangspunkt i eventyrenes helter og heltinner og fortellingenes "badguys."

Videre: Vi kan utvikle verkstedet : ved å ta utgangspunkt i stedet, og stedets fortellinger, finne eventyr med temaer som kan gi andre etiske problemstillinger og andre karakterbeskrivelser.

Eventyret, mytene og bildene hører sammen og er en fellesarv for verdens mennesker.

Hvilke eventyr vil bli fortalt og hvilke bilder skapt av barn i begynnelsen av vårt årtusen?

Ansvarlig for prosjektet: Billedkunstner Gro Finne og manusforfatter og forteller Vibeke Reim.