Hør og se! Hva blir det?
Et tegner og fortellerverksted med formål å stimulere
til kreativitet og skaperglede.
Ideen
ble skapt ut fra et ønske om å kombinere to uttrykk
som tegning og fortelling i arbeidet med barn og oppmuntre fantasien
og fortellergleden med utgangspunkt i myten og eventyret.
Metoden
vi bruker, med lek og samspill mellom oss og barnegruppen er utviklet
for å inspirere barna til billeddannelse, karaktertegning,
og situasjonsbeskrivelse i forhold til to uttrykk, tegning og fortelling
Prosjektbeskrivelse: Prosjektet er beregnet på 5. og 4.trinn.
Det tar to skoletimer og er delt opp i fire bolker.
1.Vi
starter med at fortelleren forteller et eventyr, det kan være
et norsk folkeeventyr eller eventyr fra andre deler av verden.
2.Deretter improviserer tegneren fram en karakter i eventyret i
samspill med barna og fortelleren. Tegneren bruker kull og kan foreta
raske forandringer i forhold til elevenes innspill og egne innfall.
Eleven foreslår attributter (klær, frisyre etc) og indre
og ytre egenskaper (tykk/tynn, sur/blid etc)
Diskusjonen omkring figurfremstillingen konkretiserer problemstillinger
i forhold til proporsjoner og anatomi
Eleven synes det er spennende å se en figur vokse fram fra
et hvitt papir, seansen er
underholdende og samtidig lærer de mye om å tegne uten
å bli belært.
Fortelleren
og tegneren samarbeider ved at fortelleren organiserer elevenes
innspill og hun aktiviserer hele gruppa, foreksempel ved håndsopprekning
og spørsmål om mannen utseende og uttrykk. Tegneren
appellerer om elevenes hjelp: hvordan kan jeg uttrykke det? "Hva
er forskjell på sur og sint for eksempel.
3.
Så skal elevene tegne sin versjon av figuren (Hittil har vi
tolket "Mannen som skulle stelle hjemme")
Da er de ivrige etter å slippe til. De arbeider individuelt,
ca 15 min.
4.
Deretter leder fortelleren en improvisasjon der elevene dikter et
nytt eventyr basert på det gamle. En bifigur fra det gamle
eventyret gjøres til hovedperson og handlingen legges til
elevenes lokalmiljø og samtid.
5.
Til slutt tegner elevene karakterer og eller situasjoner fra sin
egen fortelling.
Verkstedet
avsluttes ved at fortelleren leser opp elevenes historie og at barna
stiller seg i ring og viser fram tegningene sine.
Formål:
Målet vårt er å gi barna en morsom opplevelse
og en følelse av mestring innen rammer som er trygge og samtidig
utfordrer dem til deltakelse.
Barn
i ti elleve års alderen slutter gjerne å tegne. De stivner
i et skjema og holder fast på den oppfatningen at "jeg
kan ikke tegne".
Vi ønsker å bekjempe prestasjonsangsten, oppmuntre
til lekelyst og stimulere elevene til å uttrykke seg.
Tegneren tegner foran elevene for å ufarliggjøre det
å tegne. Samtidig erfarer de hvordan for eksempel proporsjoner
påvirker tegningen, at helheten kommer før detaljene,
om anatomi, karakteristikk etc. Dette blir ikke sagt, men vist som
en naturlig del av tegneprosessen.
Målet er ikke at elevene skal lage pene tegninger, men om
de ikke utvikler seg på dette området, vil de miste
et viktig instrument for å lære og å uttrykke
seg.
Ti
elleve åringer har barnet i seg samtidig som de er i en overgangsfase
til det å bli ungdom. Dette med identitet blir viktig. Vårt
prosjekt vil blant annet fokusere på forholdet til forbilder,
ved å ta utgangspunkt i eventyrenes helter og heltinner og
fortellingenes "badguys."
Videre: Vi kan utvikle verkstedet : ved å ta utgangspunkt
i stedet, og stedets fortellinger, finne eventyr med temaer som
kan gi andre etiske problemstillinger og andre karakterbeskrivelser.
Eventyret,
mytene og bildene hører sammen og er en fellesarv for verdens
mennesker.
Hvilke
eventyr vil bli fortalt og hvilke bilder skapt av barn i begynnelsen
av vårt årtusen?
Ansvarlig
for prosjektet: Billedkunstner Gro Finne og manusforfatter og forteller
Vibeke Reim.
|